Noen skapninger lever virtuelle liv og trives med det. I en spillmatisk virkelighet blir det flere og flere av vanskapninger som skal manipuleres til tilfredsstillende resultat. iBlast Moki 2 føyer seg inn i den stolte arven av virtuelle turer med hunden som iallfall går tilbake til Lemmings sjokkerte bestemødre med sitt fokus på oppofrelse for fellesskapet, om det nå var det Lemmings egentlig handlet om. Men Moki tar den pasifistiske ruten til relativ suksess. Her skal alle reddes og ingen ofres, en forholdsvis tam tilnærming som mislykkes fundamentalt med å perspektivere spillhistorien slik vi en gang lærte den å kjenne.
Alt trenger imidlertid ikke å handle om noe, for selv om iBlast Moki ikke benytter seg av noe dristig formspråk, lander det relativt støtt blant det heldige mindretall av iOS-spill som er verdt tiden din. Posisjonen sikres gjennom en rekke sikre designavgjørelser tatt til sin kreative tinde. Siden det første spillet i serien (gjett tittelen) har det ikke skjedd mye nytt. Du manipulerer fortsatt moroklumpene Moki fra deres plassering på et 2D-kart ved å benytte deg av konservative verktøy som bomber, kremer og reisverk.
Moki 2s styrke ligger i hvordan et velfungerende konsept har blitt rendyrket. Spillet deles opp i to faser, en planleggingsfase og en realisasjonsfase i sanntid. Du har bare muligheten til å påvirke spillfeltet i første fase, før du ser kreasjonene dine utspille seg og eventuelt justerer de ikke særlig sinnrike innretningene dine for at Mokiene skal rulle til mål.
Det føles som en blanding av Worms, Trainyard og Armadillo Run, suksessrike inspirasjonskilder som man forholder seg respektfullt til. Hvert av de om lag nitti nivåene lar seg løse på minutter, og Godzillab har lagt inn nok mellomutfordringer til at du ønsker å oppnå det som har blitt et iOS-aksiom – tre stjerner. Disse utfordringene kommer i form av tidsgrense og å samle blomster, men Moki 2 forholder seg såpass avslappet til sankingen og tidspresset at utfordringen i hovedsak ligger i å føre Mokiene hjem. Når du har klart det presenterer de tre stjernene som regel seg selv.
iBlast Moki 2 imponerer med kreative nivåer som utspiller seg etter enkle prinsipper. Spillet åpner seg aldri opp på samme måte som Trainyard eller Armadillo Run, men gjennom sine semiabstrakte gåter med fysikalske undertoner slår man lett i hjel et tresifret antall minutt på søken etter nye nivåer som ofte representerer formmessige overrasker. Moki 2 blir aldri direkte komplisert, men gåtene du presenteres for er laget med kreativt lys og kinetisk varme nok til at du vil se dem alle sammen.
Idet du fullfører iBlast Moki 2 åpnes spilles videre gjennom en skapermodus som dessverre ikke fungerer særlig godt. Man blir fortalt at alle spillets gåter er laget i denne modusen, noe som bare inspirerer til medfølelse med stakkarene som måtte forholde seg til knotete verktøysett og liten skjerm. Kanskje fungerer det bedre på iPad, men iPod Touch-varianten lar seg ikke forsvare. Det som imidlertid er sikkert, er at de fremtidige mulighetene for brukerskapt innhold eksisterer, og kanskje det finnes spillere der ute med mer tålmodighet enn meg.
iBlast Moki 2 er estetisk tamt, men skjuler en velfungerende mekanikk som fungerer utmerket med de kontrollmulighetene iPod Touch gir. Gåtene er formet med en møye og kreativitet som åpner en spillbarhet man sjeldent ser på iOS. Det inkluderte skaperverktøyet åpner muligheter for brukerskapt innhold, og mekanikkene er dype nok til at disse er velkomne. Derfor er det synd at det ikke fungerer særlig godt på liten skjerm. Sammenlignet med suksesshistorier som Angry Birds og Cut the Rope er iBlast Moki 2 som en åpenbaring, men bare tiden vil vise om mekanikkene er dumme nok til å appellere til folk flest. Tommel opp!
iBlast Moki 2 koster 7 kroner på iTunes, med mindre du investerer i HD-varianten til 21 kroner. Førstnevnte er testet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar