Historien om Erlend Grefsrud forteller han fint selv. Erlend er velartikulert og intelligent, men en naturlig hang til å snakke for seg selv. Han har en smittende karisma, og en naturlig evne til å behandle folk som likemenn så lenge de holder seg på matta. Du får inntrykk av at du snakker med en person som har lest mye og bredt, og som tenker på samme måten. Erlend er katten som alltid faller med føttene ned. Du får inntrykk av at han kan skyve all motstand unna med en fysikk som han selv har beskrevet som okseaktig.
Som den kreative delen av Strongman Games har han sin kompetanse innenfor design, men Erlends ambisjoner er langt fra begrenset til å sitte med tegneprogram. Etter år som skribent for Gamer, Spillverket og et heller mislykket forsøk på å vekke det alltid sovende Spillegal til live, lever han det mange tror er drømmen i London. Men for Erlend ser det ut til å handle om helt andre ting enn soveromsdrømmer.
Del 2: Kreativitet til spottpris
Høres ut som en lærerik prosess. Kan du fortelle litt om OMG?
OhMyGame skjedde fordi vi oppdaget at det var innmari mange ressurser tilgjengelige for Flash-spillutviklere, som for eksempel FlashPunk og Flixel. Begge er lettfattelige spillutviklingsrammeverk som gis bort gratis, og er skrevet for å brukes med gratis programvare som FlashDevelop. Det var likevel stor mangel på gode verktøy for å bygge brett, styre fysikk og animasjon og ikke minst er det ikke alle som kan eller vil lære å programmere. Vi ville bygge et sett med enkle, samordnede verktøy som gjorde det betraktelig enklere å lage spill, uten å stille for sterke begrensninger.
Løsningen var å oppfinne et visuelt programmeringsspråk designet spesifikt for spillogikk, og knytte det inn mot en level editor pluss verktøy og fasiliteter for grafikk, lyd, animasjon og fysikk. Siden alt dette likevel var i Flash, kunne kom vi fram til at vi kunne nå enda flere ved å presentere det som en webapplikasjon, siden folk på arbeidsplasser, skoler, universiteter og kanskje til og med hjemme ikke kunne installere programvare uten administratorrettigheter.
Om vi kunne tilby et nettbasert utviklingsverktøy ville vi også kunne tillate flere utviklere å arbeide samtidig på prosjekter, og sentralisere all data på våre servere slik at de ville bli tilgjengelige fra hvor som helst. På sikt ville det også tillate brukere å dele grafikk, lyd, kode, brett og til og med hele spill, og på den måten sikre at stadig flere og bedre ressurser ville bli tilgjengelig. Målet var å sørge for at hvem som helst kunne finne det de trengte til å skape spillet de så for seg, selv om de ikke egentlig hadde lært å bygge noe fra bunnen av. Om vi kunne stimulere et utviklingsmiljø der motivasjon, innsatsvilje og gode ideer var viktigere enn datakyndighet eller håndverksferdigheter, ville vi kanskje få se et vell av nye ideer, nye tilnærmelser til spill, i takt med at folk som ellers aldri ville klart å utvikle noe fikk sjansen.
Vi ville selvsagt også bruke det internt, og på den måten øke produktiviteten vår dramatisk. Vi så aldri på det som å skape konkurranse for oss selv, for det viktigste i forretningsdrift er ikke nødvendigvis kunnskap, teknologi eller ideer, men kontakter og tilgang til ressurser. Vi har disse, og vi kan ikke se for oss at vi skal miste dem bare fordi flere har muligheten til å skape spill.
Ser du det som et kommersielt verktøy, eller er det rettet mot utdanning? Hvor hjelpsomme er verktøyene sammenlignet med det andre som finnes der ute?
Hm. Litt usikkert, ettersom vi ikke har data på bruksmønster eller de største målgruppene. Vi vil gjerne at dette skal kunne gå av seg selv, at selve websiden og verktøyene skal kunne kaste av seg i takt med at vi introduserer betalingsporter, men vi ser ikke for oss at andre utviklere av samme sort som oss skal bruke det, iallfall ikke til mer enn prototyping.
Vi ser for oss at flere hobbyutviklere vil bli i stand til å utvikle sofistikerte prosjekter og kommersialisere dem. Undervisningsinstitusjoner er også veldig interessant, ettersom de har motiverte og idérike men ikke nødvendigvis programmeringskyndige spillutviklerspirer. Det er et glimrende verktøy for brukere som ikke kan programmere, eller som nettopp har startet å programmere, for selv om vi har pakket det pent inn og forenklet masse, er logikken til syvende og sist programmering.
OhMyGame er langt enklere og mer fleksible enn The Games Factory (eller Multimedia Fusion, som det også kalles), og har en langt mer integrert og helhetlig løsning for utvikling av ulike typer spillinnhold. OMG er også betraktelig mer velpresentert og mindre innfløkt enn Game Maker og Stencyl, men disse har en del avansert funksjonalitet (som direkte scripting av spillmotoren) som vi ikke enda tilbyr, men som sannsynligvis kommer i fremtiden. Vi har muligheten, men vi vil se på bruksmønstre først. Vi vil ikke skape en kløft mellom "de som kan" og "de som ikke kan" med det samme.
Game Maker har enkelte fiffige visuelle effekter som roterende spillverdener og mer avansert kamera, som vi ikke kan matche med det samme på grunn av måten Flash håndterer bitmap-grafikk, men som kommer med det samme vi har integrert støtte for Molehill, den kommende maskinvareakselerasjons-API-en for Flash.
Jeg har ikke tittet nøye på konkurrenter som GameSalad og Construct, men de later ikke til å være helhetlige på den samme måten som OhMyGame i noe tilfelle.
Vi tilbyr en kraftig leveleditor, integrert fysikkmotor, visuell programmering, sømløs testing (du trykker på en knapp, og vips blir figuren du arbeider på plassert i et testmiljø du har definert, og kan spilles -- du kan til og med endre verdiene som styrer figuren mens du tester. Altså endre høyden på hopp, hastigheten på bevegelse, hva som enn skulle trengs, uten å slippe spillet av syne) og strømlinjeformet grafikk- og lydhåndtering. Alt på web-en, og gratis for alle. Det er visse begrensninger for gratisbrukere, som for eksempel størrelsen på prosjekter, hvor mange prosjekter som kan være aktive på én gang og hvordan spillet kan publiseres, men alle disse begrensningene fjernes med små betalinger. Noen kroner for et ekstra prosjekt, noen hundrelapper for en umerket eksport av Flash-filen, noen tusenlapper for kildekode eller en abonnementsløsning for individer, universiteter eller selskaper som ønsker ubegrenset tilgang.
Angående OhMyGame: Min erfaring er at kreativitet oppstår som et resultat av både begrensninger og muligheter. Du er ikke redd for at disse begrensningene og, med dem, perfeksjonskulturen rundt utviklingen av spill, vil forsvinne med OMG?
Du har massevis av begrensninger. Flash er ikke spesielt raskt, så du kan ikke hive mange hundre objekter rundt (enda, Molehill kan endre det), du må arbeide i 2D, spillet må være under 32MB for gratisbrukere og du kan bare bruke de logikkblokkene vi har definert. Det er fortsatt ikke trivielt å lage spill, selv om det er enklere -- det krever akkurat like mye flid, møye og innsats som tidligere, bare at du slipper å måtte programmere i tradisjonell forstand.
Det er lett å lage noe, men det er vanskelig å gjøre ferdig et helt spill. Hva angår "perfeksjonskulturen", så er jeg ikke sikker på om jeg legger så mye merke til den. Du har en del utviklere som ikke sier seg ferdige før de er ferdige, men i forbausende mange spill er det bare teknikken og ikke innholdet som er fremragende.
Men jo, du risikerer jo en viss innavl hvis alt kan deles mellom alle brukere. Da er det ikke utenkelig at mange ender opp med å bruke de samme spillelementene laget av de samme folka i stedet for å lage noe selv. Jeg liker å tro at folk er litt mer ambisiøse enn som så -- skjønt, om du ser på spillmarkedet generelt, så bruker jo forbausende mange nøyaktig den samme teknologien til nøyaktig det samme formålet: Unreal Engine 3, folk som skyter hverandre.
Jeg tror ikke vi kommer til å gjøre det noe verre.
Og siden det ikke er mulig å lage noe i 3D, så kanskje vi unngår at folk lager ellers tomme spill der du fiser rundt i en verden og ikke gjør så mye. Det er selvsagt mange som synes det er kjempeartig å bare vase omkring og føle at de er et annet sted, men jeg må innrømme at det ikke interesserer meg og at jeg heller vil folk skal lage systemdrevne spill.
Og siden det ikke er mulig å lage noe i 3D, så kanskje vi unngår at folk lager ellers tomme spill der du fiser rundt i en verden og ikke gjør så mye. Det er selvsagt mange som synes det er kjempeartig å bare vase omkring og føle at de er et annet sted, men jeg må innrømme at det ikke interesserer meg og at jeg heller vil folk skal lage systemdrevne spill.
Kan du fortelle litt om hvordan du tilrettelegger omgivelsene når du skal være kreativ?
Uh-hum. Jeg har egentlig ikke så mange krav til akkurat det. Jeg er egentlig veldig lite kresen på omgivelsene mine, det handler mye mer om hvordan jeg føler meg. Jeg funker best når alle behov er dekket. Mett, passe varm, ikke kåt, sovet godt, naturlig heller enn kunstig lys. Jeg har merket at jeg arbeider best når jeg unngår å la verden plage meg, altså om jeg driter i å lese nyheter, driter i å bry meg om at det er noen som gjør eller mener noe som jeg er uenig i.
Jeg funker best når jeg er harmonisk, kanskje. Jeg vet ikke, for jeg har aldri prøvd, men det er godt mulig jeg er så kjedelig at den optimale tilstanden ville være et stort hus ute i ingensteder med stillhet og ro rundt meg, slik at jeg ikke legger merke til at verden finnes før jeg oppsøker den. Så kan jeg lunte rundt naken på tomta mi og jakte på kaniner, eller sitte og runke dovent i morgensolen.
Jeg jobber best når jeg ikke trenger gjøre det og jeg bare ender med å gjøre det også. Før hadde jeg absolutt ståldisiplin, men luften er litt gått ut av meg. Jeg klarer ikke manne meg opp til å bare tvinge meg til å gjøre noe jeg ikke vil lenger, siden jeg stort sett er mye flinkere til det jeg faktisk har lyst til. Det er selvsagt en konsekvens av at jeg ikke er alene, at jeg har folk rundt meg som kan gjøre ting jeg ikke er så flink til, men jeg har en mistanke om at jeg kommer til å måtte søke tilbake mot den ståldisiplinen igjen på et tidspunkt.
Å legge merke til verden suger meg tom for krefter. Jeg synes egentlig verden er ganske avskyelig, jeg finner politikk fullstendig motbydelig, jeg synes det virker som om mennesket slett ikke er godt eller ondt eller noe som helst, bare et veldig forvirret dyr som er overbevist om at det er noe spesielt. Noe som skiller det fra andre.
Spørsmålet er om dette nærer eller kveler kreativiteten min. Jeg tror kanskje egentlig den kveles, siden det er vanskelig å føle ærefrykt, føle lysten til å skape noe for andre, når man lett faller inn i følelsen av at andre mennesker egentlig ikke fortjener din innsats. Derfor bør jeg egentlig omgås mennesker mer, i stedet for å lese om dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar