søndag 11. september 2011

Spill er kultur vs. Spillkultur

Gamer.no har i en årrekke operert med slagordet ”Spill er kultur”. Som jeg retorisk spurte i en sak jeg skrev for Gamer: Må spill være kunst eller kultur? For meg er det først og fremst kult.

Hva betyr dette? En overfladisk lesning kan føre til at du antar at jeg ikke liker at spill skal forstås som kultur, men sannheten er en ganske annen. Den delen av kulturdefinisjonen jeg ønsker å angripe er den akademiske og den politiske. Jeg tror ikke at spill vil bli bedre ved at akademikere uten forståelse for mediet skal skrive om dem eller at en politisk omfavnelse av interaktivitet med påfølgende støtteordninger vil hjelpe med å sette spill-Norge på kartet. Viktigere enn anerkjennelse er en grasrotbevegelse der spillerne selv tar ansvar for å fremme interessen sin.

Og det morsomme er: Det skjer faktisk. Kulturen har i hovedsak vært begrenset til internett, men den er blomstrende, interessant og respektabel. Om det er gjennom spillforum, spilltreff, blogger, elektroniske tidsskrift eller gjennom kunstneriske fanproduksjoner, har det virkelig blomstret rundt spillmediet.

Elitens røst

For akademikeren og politikeren ligger viktigheten i stor grad i å undergrave den entusiasmen spillkulturen har skapt rundt vår tids dominerende artistiske form. Dette fordi samfunnseliten har låst seg inne i en begrenset forståelse av spill der anerkjennelse går hånd i hånd med narrativ oppnåelse. Spill interesserer oss bare som en konsekvens av drama; mekanikk, det som ofte forstås som ludologi, undergraves fordi man ikke har spilt nok til å vite hva som skiller spill fra film, litteratur eller en gang musikk.

Vi som spillere vet bedre. Vi leter fortsatt etter følelsen av den perfekte runde, og kunne ikke gitt mer katta i hvordan akademikeren ønsker å inkludere mediet i allerede etablerte teorier for ”moro” (vi tar spill mer seriøst enn det) eller hans stigmatiserende holdninger til en av de reneste formene for kreativitet vi kjenner til.

På denne måten er vi anarkister. Vi ønsker å rive ned det etablerte og fylle på med energien som definerer spillmediet slik at fantasien kan blomstre igjen. Vi har ingen intensjon til å la oss begrense av politiske strømninger, god smak eller sunn fornuft. Vi ønsker å lære hvordan spillopplevelser kan forsterkes av sanse- og intellektuell stimulans, ikke å forstå spill gjennom en etablert estetisk teori hvor spillets verdi som spill undergraves av uvesentligheter.

Motstand

Under hvilke omstendigheter skapes de beste spillene? Jeg tror at om Norge skal settes på kartet som spillnasjon, utenkelig som det høres ut, er det nødvendig at man ikke legger for mye til rette for spillkultur ovenfra, men derimot at alle som bryr seg om spill forsøker å kommunisere entusiasmen sin gjennom enhver tenkelig kanal. Entusiasme blir til mer entusiasme, men idet det blir for enkelt å lage spill, vil kvaliteten lide.

Derfor er utpregede støtteordninger for norske spillutviklere en dårlig idé. Et byråkrati som ikke forstår spill, og heller ikke nødvendigvis trenger å gjøre det, forsinker bare produksjonen. Akkurat som Norsk filmfond har vært en katastrofe for filmproduksjonen her til lands, hvor man pøser penger inn i produksjoner som ikke fortjener det. Kunst er ikke politisk betinget. Vi kan legge til rette til kreativ vekst, men i den grad denne vekten systematiseres, vil det bare begrense uttrykksvariasjonen.

Akkurat som norsk filmproduksjon nesten utelukkende har vært forstått gjennom manus, og man dermed har undergravd bildespråket, det sentrale for hvordan en film oppleves, fordi ingen av dem som tildeler støtte til norsk film kommer i nærheten av å forstå hva film handler om, vil et norsk spillfond etter all sannsynlighet utvikle seg til et narratologisk høysete hvor en serie inkompetente entusiaster bestemmer hvilke spillhistorier som fortjener din oppmerksomhet.

Dette vil ikke være udelt negativt. Om man går ut fra den utenkeligheten, at disse entusiastene man skal samle er kyndige narratologer, vil man i det minste se en utvikling av et av spillets mange virkemidler, selv om dette elementet ikke er unikt for spillmediet.

Der det skjer

Da er det langt bedre om norsk spillpresse begynner å vise interesse for norsk spillutvikling. Rune Fjeld Olsens forsøk på å løfte frem norsk spillutvikling har vært prisverdig, men ikke spisset mot den typen kritiske tilbakemelding som burde være kjernen i kommunikasjonen mellom kritiker og skaper. Olsens journalistikk har vært alt annet enn kritisk idet han har vist den ærefrykten for spillutvikling som kjennetegner en fullstendig mangel på selvrespekt.

Som kritikere er vi ikke spillskapere, men dette er ikke noe vi trenger å skammes over. Som Pauline Kael i sin tid påpekte: Du trenger ikke å kunne legge et egg for å vite hvordan det smaker. For at norsk spillutvikling skal blomstre, bør hovedfokuset ligge på å aktivt oppsøke og gå i dialog med de utviklerne som fortsatt befinner seg innenfor landets grenser, og bruke den erfaringen vi har tilegnet oss gjennom å spille hundrevis av spill til å påvirke ikke bare leserne våre, men også de som lager spill.

På det nåværende tidspunkt er det ingen norske spillanmeldere som er der. Vi er mer enn fornøyd med å skrive saker om engelskspråklige spill på norsk, med å selge et produkt til en liten gruppe uten at vi forteller de som lager spill noe som helst. Denne manglende profesjonaliteten er et gjennomgangstema for samtlige norske internettsider med spilldekning, en uvilje til å kommunisere med de vi faktisk kan nå.

Istedenfor å ta overgangen til et lingua franca savner jeg en større interesse for det norske miljøet med kreative sjeler, en kontinuerlig dialog der vi forteller hverandre hvor skapet skal stå og tør å gjøre oss upopulære.

Dette er en form for kulturbygging, en utveksling av ideer som vil gagne alle i langt større grad enn det å kaste penger etter alle som er villige til å ta imot dem vil føre oss noe som helst sted. La oss ikke gjøre akademikere eller politikere til baugfigurer fordi vi har sviktet oss selv. Det høres ganske enkelt for snuskete ut.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar