torsdag 5. mai 2011

Oppstandelsen, eller den beste hip-hop-platen noensinne

Back up in your ass with the resurrection is the beat harder than an erection that shows no affection.

Slik åpner Geto Boys' The Resurrection, gangsta-rappens kanskje hardeste album. Willie D leverer linja som vi her på forumet kanskje kjenner best fra Office Space, ei knallhard gjennombruddspasning som fører oss rett inn i ghetto-eksistensialismen til troikaen bestående av nevnte Willie D, Scarface og Bushwick Bill.

And never let go cause if I let go, then I'll be spineless I'm goin' insane!

Bushwick Bill nå.

And simply what this means is He didn't know that every dog had his day Until he seen his I bet you muthafuckas will too Because its die muthafucka, die muthafucka still fool

Scarface. Linje for linje males et bilde av et ugjestmildt landskap, vold og kriminalitet. Desperasjonen manifesterer seg, er til å ta og føle på, gutta er harde fordi de kommer fra en verden fylt med dritt, men som rasjonelle individer higer de etter noe bedre; for dem som kommer etterpå. Den ugjennomtrengelige produksjonen skjuler en sårbarhet som kommer til uttrykk på neste spor, The World is a Ghetto.

Lets take a journey to the other side Where many people learn to live with their handicaps While others die Where muthafuckas had no money spots And if they did then they ass went insane When all the money stops I'm from the ghetto so I'm used to that Look on your muthafuckin map and find texas And see where houston at Its on the borderline of hard times And it's seldom that your hear niggas breakin' and givin' God time

Fortsatt Scarface. Produksjonen er behersket og r&b-inspirert, avbalansert, Scarfaces narrativ likeså. Melankoli, men uten selvmedlidenhet, det åpenbare som ingen tør å ytre fastslås, realitetene gis et hjem: Texas, Houston. Scarface fortsetter selvransakelsen:

And every morning I wake up I'm kinda glad to be alive Cause thousands of my homeboys died And very few died of old age
In most cases the incident covered up the whole page From amsterdam to amarillo It ain't no secret The world is a ghetto

Hvordan han her går fra introspeksjon til en generell observasjon er intet annet enn mesterlig. Du kan kanskje beskylde ham for å drive med induksjon, men som lyrikk gir dette perfekt mening. Scarface forstår seg selv som et produkt av sine omgivelser, og induksjonen fører oss til hva et tøft liv kan gjøre med mennesker, men han legger samtidig vekt på individets evne til å håpe og drømme om noe bedre.

Five hundred niggas died in guerilla warfare In a village in africa, but didn't nobody care They just called up the goddamn gravedigga And said come get these muthafuckin niggas

Bushwick Bill. Geto Boys er heller ikke politiske analfabeter. De opplever globaliseringen på huden og trekke tråder mellom internasjonal og nasjonal kriminalitet, vannskjøtsel i alle sine disfigurerende former.

Think I'm lying? well muthafucka I got proof Name a section in your city where minorities group And i'ma show you prostitutes, dope and hard times And a murder rate that never declines And little babies sittin on the porch smellin' smelly Cryin cause they ain't got no food in they bellies They call my neighbourhood a jungle And me an animal, like they do the people in rawanda Fools fleeing their countries to come here black But see the same bullshit and head right back
They find out what others already know The world is a ghetto

Legg spesielt merke til dissonansen i Rwanda-rimet, ellers går det på virkemiddelet jeg nevnte i forrige avsnitt, bare enda tydeligere. Geto Boys er ikke esoteriske; tekstene inkluderer like mye som de inviterer til dypere refleksjon, er like mye umiddelbart fengende som de gir gjenklang langt inn i sjela.

What's up outta towner? southern nigga downer I wish you would bring your muthafuckin ass around here With that hip shit shit from your block You fuck around and get shipped back home to ya momma in a pine box Cause we don't play that shit in 5th ward We got killas and hustlas and playas to so nigga disregard What your seeing on them western movies Cause yo! I ain't never rode a horse before

Gangsta-eksistensialisme som dette hadde gjort Dostojevskij stolt. Willie D viser oss kapitalismens paradoks fra kunstnerens perspektiv, hvordan kan man føle når Drømmen om rikdom skjuler alle estetiske idealer. Dette gjør cowboy-similen forbanna treffende, stoltheten over hvor han kommer fra kombinert med selvforakten over hva nabolaget har gjort ham til, alt han ikke har fått opplevd. Neste spor:

Trapped up inside another bad day, this fuckin chronic got me demonic, effecting me in a bad way, I'm on some motherfuckin kill shit, I got hot flashes of me fuckin you up, Nigga this some real shit! I'm on another level total, forget decisions I'm full of vengeance can't any nigga hold me? Cause Only I can do what no one else does better I decapitate niggas wearing cashmere sweaters.

Gjesteartisen DMG. Open Minded tar oss tilbake til gangsta-narrativet i Still, blander noe av det råeste selvskrytet festet på teip med knallharde bilder, selvinnsikt og humor. Geto Boys spiller klisjeen de personifiserer mesterlig, gjør at de føles ekte som faen!

I got a million ways and one that you can die by But I prefer to use my gun so you die by The penetration of a hydroshock And aint no comin back from your death when I come at you nigga by your Block Its the return of the maniac And Im residing on the outskirts of life somebody bring me back

Scarface slår til med et slående levende bilde av drapshandlingen, hvordan pistolen kjører over viljehandlingen det er å ta et liv, desensitivering og depersonifisering, før han elegant glir over til introspeksjon, han forstår hvor forvirret skrytet om drap er i all sin psykopatiske storhet, han befinner seg nesten på utsiden av en menneskelig eksistens.

He wanted drama so I gave it to him A blood puddle on his way to the ghetto is my rebutter The box cutter has his ass beggin for mercy g I flipped that out and gave him open heart surgery It aint no thing to me to kill a motherfucker Ill do that shit again if I can watch your mammy suffer Ive had enough of police I aint scared The next time I see the Boys in blue they gonna be the Boys in red Cause they gonna bleed yes in deed Motherfuckers took my weed!

Willie D nå. Igjen ser vi den desperate humoren som kjennetegner Geto Boys, "open heart surgery" og "Motherfuckers took my weed", politiforakten som en forlengelse av autoritetsforakt, den grenseløse antipatien, men samtidig hvordan de er vilig til å ta vare på sine egne, hvordan de er klar over at nære bånd kan brukes til å såre dem, og derfor snur dem på hodet.

Hold It Down: En mindre grusende produksjon som maler frem uhygge og undring. Narrativet står i grell kontrast til refrenget:

Hold it down, gang type mobbin 4 5 packin knuckleheads mackin jackers that want to try If life was a game that money could buy, the rich niggers would live and the poor niggers would die

Facemob leverer et vers, skinner som en slags sidestilling av maskuline og feminine verdier, hvordan sistnevnte også korrumperes og forderves i denne verdenen som ikke rommer empati for andre enn dine alle nærmeste, der kapitalismens lunefulle verdier regjerer vilt og uhemmet.

So I guess we gotta make all them poor niggas rich, is that how it goes?

Neste spor er Blind Leading the Blind, et spor som på mange måter oppsumerer albumet, ambivalensen, rotløsheten, aggresjonen, usikkerheten. Igjen brukes refrenget til å sette versene i perspektiv.

Følges av First Light of the Day, et ganske svakt spor som mangler den ubehøvlede hardheten til spor som Still og Open Minded, men heller ikke har den umiddelbart fengende følelsen som The World Is a Ghetto. Et greit spor, men ikke noe mer.

Time Taker følger, og her leverer Scarface nok et strålende vers:'

As I open my eyes up to a new day
I see the same old shit that I was face to face with yesterday
It's all the same and I can't change time
An example of a young nigga trapped up and his brain's dyin'
I close my eyes to refrain my thoughts
Open my eyes to remain untaught
Why my life gotta have a yesterday?
Why can't I memorize tommorrow and live my life as just a day?
A baby's born and you hears moms cryin'
Is she cryin' cause that she's happy or the fact that she know she gone
Probably some shit we'll never figure out
I think my mind is plotting plangs and my second mind is trying to take me
I had a dream I think I saw a dude cause he had the looks that of a killer
And he sung to me these four tunes
He told me life is like a game of dice
You roll 'em right the first time but you seldom get to roll 'em twice
Not understanding what he said doc
I find myself in the middle of life in an infa-red dot
So tell me doctor is you gettin' that?
Motherfuckers bustin' at you with wheels now can you picture that?
That's why you find me in a salt mine
Cause in this world we live together but divided by a chalk line
You wanted to hear my life story well I told you
Maybe there's answers to my question in your minila folder
What's the solution to this mind state?
You tellin' me it's gonna take you some time. how long do time take?
I'm losing focus on this straight line
Ain't trying to wait for motherfuckers so now I'm forced to take time

Ønsket om å glemme fortiden sin slik at man kan leve, fødselssynden, usikkerhetsprinisppet, vanskeligheten av å leve et liv som fører fram til noe konkret, på noen skarve linjer går Scarface fra klisjé til kompleks, følelse til frykt. Dette er popfilosofi.

Følges av Willie D og Bushwick Bill, underlegne poeter (Willie skriver for Bill) som gjør sitt beste for å leve opp, men ikke lykkes helt. De glimter til fra tid til annen ("But every time I dim the lights I'm havin motherfuckin nightmares" og "Pretty soon I'll meet my maker, the creator, the one and only true time taker"), men når dessverre ikke helt opp.

Geto Boys and Girls: Scarface åpner ballet igjen, "you kill a motherfucker, you kill him for that (death)". Barndomsnarrativer, manndomskoder, visdomsord, landmåleren viser vei fra vugge til grav med fengsel som minoritetenes leitmotif.

man on phone:
A.J. you know I spent 23 years in the prison. You know I'm still in prison
you know they they uh uh reannounced us, blacks, we represent 37% of the
prison system throughout the country. 37%. But we don't represent but but
12% of the country. Now that's diproportionate and ain't no joke you know.
It's it's now by coincidence or by happenstance, it's by design. By the
They gonna have 70% of our community locked up. I'm talking about black
gonna be locked up within they community. It's gonna be like in

Stemmen avbrytes av Geto Fantasy, idylliserer ghetto-livet samtidig som den fordømmer det, viser verdien av å bygge noe innenfor et korrupt system, men også hva man mister på veien mot suksess. Igjen handler det om en ambivalens som fører til introspeksjon til tross for en stolthet over det man har oppnådd. Produksjonen er innsmigrende, behagelig og bedagelig.

Følges av plata kanskje mørkeste spor, I Just Wanna Die. Selv ikke her glir det over i nihilisme; desperasjon, definitivt, men det handler like mye om oppmerksomhetsbehov som det handler om dødsønske. Gyldige følelser beskrives, men det handler om depresjon som et resultat av reelle omstendigheter, ikke selvmedlidenhet. Det hele avsluttes med en køllsvart og absurd skit.

Niggas and Flies: Uoversiktlig med en produksjon som ikke sitter helt. Et interessant konsept, men sangen lever ikke opp.

Albumet avsluttes med Point of No Return, radikal produksjon, knallharde leveringer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar