1. Dark Souls:
Mens enkelte forsøkte å være uenig i spillets designavgjørelser, er det nok best å bare akseptere det. Dark Souls er spillårets gotiske høyborg, og det eneste spillet du egentlig trengte å spille i år. Midt i all ondskapen som dreper deg finner du også et blomstrende nettsamfunn du av spillet tvinges inn i, hjelpsomt, kjærlig, den naturlige aksepten av at vi er sterkere sammen.
2. Portal 2:
Som mainstream-spill er Portal 2 overraskende eksperimenterende. Det prøver på mye og lykkes med det meste idet det forteller oss at klinisk design ikke blir mindre viktig med eskalerende produksjonsverdier.
3. Bangai-O: Missile Fury:
Årets mest bortglemte perle av et selskap som virkelig har gjort seg fortjent til omtale. Treasure fortsetter å lære oss hvorfor vi spiller.
4. Super Mario 3D Land:
For en ny generasjon Mario-spillere. Det er litt trist, selv ville jeg kanskje foretrukket noe som virkelig satte krav til presisjon, men spillverden går videre. Det er egentlig en lettelse å se Nintendo satse ungt.
5. Minecraft:
Indiedrømmen blir sannhet og Lego gjenoppstår i spillform. Ikke noe jeg har brukt mye tid på, men det er umulig å ignorerer viktigheten av Minecraft i året hvor det fikk sin noe unødvendige utgivelse.
6. Ghost Trick: Phantom Detective:
Årets overraskelse kunne vært et bedre spill, å lese tankene til spillskaperen åpner ikke for inspirasjonen konseptet fortjener, men Ghost Trick er og blir en av årets lekreste opplevelser. Å se Ghost Trick i bevegelse er en sann nytelse, og det er årets beste eksempel på vellykket spillestetikk.
7. Shadows Of The Damned:
Årets mannlige spillhelt er også årets mest problematiske. Dypdykket ned i og etter ingenting krever en ekstrem ro fra spilleren, hvis oppgave er å temme, og kontrollere en mann med løpetid- omringet av truende mørke.
8. Deus Ex: Human Revolution:
Å gi HR priser for beste historie fremstår for meg som meningsløst, spillet aner ikke hva det snakker om, og gir på ingen måte brennstoff til en debatt som har rast fra før spillmediet ble født. Men HE ser og føles som et spill, og tørr også å oppføre seg som ett.
9. Pullblox:
Tiny Wings er for mange årets småspill, å treffe en perfekt kurve er tilfredsstillende, men kan ikke måle seg med følelsen det gir å reflektere seg til seier, Pullblox søthet overgår alt vi har sett tidligere i år.
10. Mario Kart 7:
Få bilspill kommer nærme ekte kjøreglede, og ikke siden Outrun 2 har vi sett noe mer tilfredsstillende, eller følt veien på samme måte som nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar