Unødvendig tilbehør

Bildet er laget av: Tom-Sondre Albrigtsen

Spillene på iPhone er ikke bare alt for like, de sliter også med en del unødvendige, standardiserte mekanikker. En ting som går igjen på iPhone-spill er de tre stjernene (eller andre ting) du låser opp hvis du når full måloppnåelse av et brett i spillet. Feil vil i varierende grad straffe spilleren, som tildeles stjerner etter hvor godt han/hun mestrer banen. Ofte er det ikke nok å klare brettene for å komme videre til neste verden, da framgang ofte avhenger av ditt samlede antall stjerner. Denne formen for progresjon har vært utenkelig for selskaper som Nintendo, som ikke har løftet en finger for, eller tilpasset seg iOS-plattformen. Er det rart? Super Mario lar spilleren fullføre brett for brett, hvor mållinjen alltid vil låse opp nytt innhold. Hvis spilleren ønsker det kan han/hun komme tilbake for å finne nytt innhold, eller forbedre poengsummen sin. Alt for mange iOS spill glemmer gleden det gir å utforske, og tvinger spilleren til å gå gjennom baner de kanskje ikke ønsker å spille om igjen.

iOS er dessuten det nærmeste du kommer en duplikator for spill. Noen spill har få fellestrekk, mens andre har alt, alt for mange. Enkelte utviklere klarer ikke å komme på noe nytt. De klarer det bare ikke, men har bestemt seg for at de vil utvikle spill likevel. Er det så ekstremt vanskelig å ikke kopiere det som solgte bra sist uke? Det finnes som sagt unntak, men Apple gjør lite for å løfte disse frem. Yamagame er en av disse aktørene. Med litt penger i lommen kunne Yamagame vært med på å løfte iOS til respektable høyder, og åpnet plattformen for seriøse spillere. Men Apple har lite lyst å hjelpe, så lenge de tjener penger er alt vel og bra. Når du kjøper et spill er det ikke utviklerne, men Apple som tjener. Apple består altså av en haug med svindlere som har til oppgave å lure penger ut av flest mulig, helst barn som ikke vet bedre.

Akkurat derfor er oppdateringene til iPhone-spill et arbeid spillutviklerne burde spart seg for. Her kunne Apple vist seg som mer fleksibel, og gjort det mulig for utviklerne å ta seg betalt for oppdateringer. Utvidelser kunne kostet en til tre kroner, hvor hele summen gikk direkte til utvikleren. På denne måten kunne spilleren belønnet utvikleren hvis de likte spillet deres.

Apples lite kritiske brukere har dessuten skapt et lite monster med den villedende topp-25-listen. Du tenker “syv kroner er da ingenting” og vips, så har du tastet inn ditt passord og kjøpt spillet. Først når du prøver det skjønner du at du heller burde kjøpt en pakke melk. Hvis du er ute etter å bli lurt er det bare å ta en titt på spillene til Donut Games, spillselskapet som aldri har, og som aldri kommer til å lage et anstendig spill, men som likevel sniker seg inn på topplistene.

Spillene har også “praktfulle” leaderboards. Ikke nok med at de skal eksistere, men hvis du ikke har en bruker ber de deg lage en hver gang du starter opp spillet. Alle spillene ber deg også om å gi det fem stjerner, sånn at utviklerne får motivasjon til å lage oppdateringer. De ber deg ikke om å rangere det etter hvor stor grad det holder mål, men å gi det fem stjerner (hvis ikke foretrekker de at du holder kjeft). Det er ikke de som trenger motivasjon, men vi som må lese alt dette tullet de tror de blir populær av å skrive. Ikke engang når du har laget deg en bruker, har likt de på facebook og rangert de som best i verden lar de deg være i fred. Det er noe råttent på iOS, og det stinker av død fugl. Hvis bare hagle og fuglehund kostet 7 kroner...

Helge M. Albrigtsen