Super Mario Land er et av de søteste spillene, et haltende Mario i klassisk stil som ikke alltid imponerer, men som tar igjen det tapte med utstråling og sjarm. Det er vanskelig å ikke smile når du starter opp spillet, en rett frem plattformer uten noe dill, et spill som trer utfordringer slik vi en gang lærte å tre jordbær på strå, en jevn strøm av glede. All komplisert kode er forenklet. Du ser tydelig hvordan klassiske funksjoner og radikale nyvinninger har måtte vike for funksjonell kode, enkelt men ikke uten visjoner. Skilpaddesoldatene gjemmer seg ikke i skallet sitt, men blir til tikkende bomber når du hopper på dem. Ildskytingen er en slags sprettball som går rett til værs med mindre du har tak over hodet, små forenklinger som likevel påvirker spillestilen din.
Stilen, som jeg har beskrevet som klassisk Mario introduserer på toppen av animasjonene en heller uforutsigbar og eklektisk verden. Hvert segment henter fra et gitt tema, og du vender aldri tilbake til borgen vi kjenner fra både eneren, toeren og treeren, og som etter hvert har blitt fast inventar i et hvert Mario-spill.
Mens du starter i kamp mot Goombaer og Koopa Troopaer utvikles etter hvert en helt ny flora av fiender i helt nye omgivelser, en trend som skulle fortsettes i Super Mario Land 2.
Som er et langt bedre spill. Miksen med Mega Man, en åpen verden du kan fullføre i ønsket rekkefølge flater riktignok ut vanskelighetsgraden, men kler fortellingen usedvanlig godt. Mens vi som spiller etter hvert er blitt vant til å akseptere en kollektiv fiendtlighet mot oss, tar Mario Land 2 seg tiden til å forklare oss hvorfor naturen har vendt seg mot oss, hvorfor verden vi befinner oss i er utelukkende fiendtlig.
Mario Land, kongedømmet som er forbannet av Wario er også nydelig satt sammen. Oververdenen er oversiktlig og fin å se på, mens kartene for hver underverden stort sett har en morsom vri, seks verdener med et overordnet tema og en gullmynt som belønning på slutten. Heller en å gjenta fiender og øke vanskelighetsgraden i kjente omgivelser, er hver verden en unik reise med en morsom drott på slutten. Hvor Super Mario Land tar utgangspunkt i den originale serien er Six Golden Coins en helt ny opplevelse (selv om et par av brettene bruker velkjente fiender). Seks mynter låser opp slottet, som hever vanskelighetsgraden betraktelig, og byr på en real utfordring selv for erfarne spillere. Wario utfordrer deg i tre versjoner, aldri uoverkommelig, men alltid klar til å drepe deg ved unødvendige feilskjær.
Mario Land 2 er et langt mer sammensatt spill, og en mer helhetlig opplevelse en sin forsiktige, men sukkersøte forgjenger. Alle figurene er gjort fra bunnen av, noen av dem er verken spennende å se på eller å bekjempe, men det er jevnt over mange fine animasjoner. Humoren er kanskje ikke like fremtredende som i Donkey Kong, men stilen er overaskende lik. Det er lagt en spesiell flid i drottene, som i likhet med Ufouria er animert i to bilder, selvsikre smil forandres til hysteriske trutmunner idet du treffer hodet deres, en type animasjon som (dessverre) nesten er glemt i dagens spillandskap.
La oss hoppe frem ca. 20 år og se hva som har skjedd. Mens Mario for alvor kapret den tredje dimensjonen med Mario 64 har vi med unntak av Sunshine, seriens solstråle, måtte nøye oss med relative suksesser. Galaxy er fylt opp med gode ideer, men rives mellom to generasjoner spillere. Tanken var kanskje å knytte bånd mellom spillglade foreldre og barna deres (blant annet gjennom å inkludere en passiv andrespiller), noe spillet også må sies å klare, men for den ensomme spilleren mangler det fokus. Opplevelsen er av varierende kvalitet, og det legges alt for mye mellom, sekvenser som hakker opp og sakker ned flyten i spillet.
Mario 3D Land er et halvt skritt tilbake i riktig retning. Det er riktignok unødvendig sentimentalt, 3D land virker som en slags spirituell oppfølger til Super Mario 3, og refererer tungt til både det og eneren, men burde kanskje våget å hente mer fra Game Boy-spillene. Tegnet opp et univers så rikt og originalt som det vi ble servert i den originale serien. Det er uansett en lettelse å se et renskåret Mario-spill i 3D, unødvendigheter er byttet ut med spillbart stoff, og selv om spillet er alt for enkelt (ment for barn) byr det fortsatt på underholdning.
Et av de mer vellykkede grepene er det økte fokuset på presisjon. Mens den i de mest åpne brettene fortsatt er et problem (du gis så mye tid at den egentlig ikke er det), er de vertikale brettene en drøm å spille. Skyggen til Mario er en konstant indikasjon på plasseringen din i rommet, samtidig som vinkelen på kameraføringen alltid spiller på ditt lag. Flyvedrakten som er hentet tilbake fra treeren, og som puttes på alt fra tre (en morsom liten spøk) til fiender, gir deg ekstra tid, samtidig som den gjør navigering etter skyggen din enklere. Mange av brettene er i tillegg til dette utformet som korridorer, hvor du stort sett navigerer i en retning av gangen, 3D rom som lar seg spille som om spillet var i 2 Dimensjoner.
Dette er vel og bra, men jeg hadde likt å se Nintendo utfordre sin vinnende oppskrift. 3D Land er en solid og intens opplevelse som trekker fra Mario i både 2D og 3D, og utfolder seg mellom dem med en sjelden selvsikkerhet, men kunne også våget mer. Konseptualismen som på godt og vondt har fått sitt gjennombrudd i spillmediet setter opp en klinisk verden, plattformer forsvinner og dukker opp i takt med musikken, men det hele er egentlig ganske identitetsløst. Det er Mario, en glatt og fin Mario i den stilen vi etter hvert har begynt å forbinde med serien (enda glattere en Galaxy), men det kiler ikke i magen, du vet alltid hva som venter på deg rundt neste sving (jeg snakker fortsatt om det visuelle). Hvis dette er stilen Nintendo har tenkt å dyrke fremover, er jeg redd jeg kommer til å bli rimelig lei etter hvert. Da er det kanskje mer å hente fra en åtte bits Game Boy eller bare laste ned gamle godbiter på emulator. Super Mario Land 2 er nemlig overraskende frisk og definitivt verdt tiden din.
Super Mario Land og Super Mario Land 2: 6 golden coins er tilgjengelig på eShop til 3DS.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar