iOS er vår generasjons uglesette plattform. Til tross for en uovertruffen ratio i underholdning for pengene, overser man gang på gang det som har blitt en av de mest spennende distribusjonskanalene for spill noensinne. Norske spillmedier har gjort dette svært tydelig gjennom sine kåringer av årets beste spill. Her dominerer stortitler som etter mitt syn er middelmådige, for hvor er Quarrel? Hvor er Super Crossfire? Og hvor er Caves godbiter, i år representert ved Deathsmiles og, årets siste spilljulegave, Bug Princess?
Ikke sammenlignbare? Hah. La meg fortelle deg et og annet om Bug Princess. Caves siste spill er en sjeldent suksessfull blanding av alt som gjør Caves skytere så forbanna deilige, optimalisert for en plattform som kanskje mangler analoge knapper, men som i begavede utvikleres hender gang på gang har bevist at den ikke trenger det.
Bug Princess er en vertikal skyter av Cave-skolen, umiskjennelig. Etter det noe skuffende horisontale Deathsmiles, i det minste sett med purist-øyne, har Cave gått tilbake til formelen som gjorde Espgaluda II og Dodonpachi: Resurrection til uovertrufne opplevelser på iOS-plattformen. Bug Princess er det minst kompliserte Cave-spillet som så langt er sluppet, det følger det samme regelsettet som andre kulehelveter, men tar et reduksjonistisk perspektiv på alt annet enn mengde fiender. Bug Princess er enkelt å forstå, men vanskelig å mestre der det benytter seg av velkjente ingredienser som tre forskjellige skuddmønstre du kan velge mellom innledningsvis, bomber som kansellerer innkommende angrep, våpenoppgraderinger og et poengsystem du egentlig ikke trenger å forstå for å nyte opplevelsen.
Premissene for historien er ikkeeksisterende. Du dreper innsekter fordi innsekter skyter på deg og innsektene skyter på deg fordi du er der. Det som er spennende er ikke først og fremst hvorfor, men hvordan. Alt fra kulemønster til fiendedesign bidrar til at du trekkes inn i en finurlig verden du ikke trenger å forstå: Det viktigste er at du er der.
Bug Princess utvikler seg nemlig raskt fra å være en halvtrøtt øvelse i å nedlegge enslige krapyl til total massakre. I innsekter har Cave en fantastisk fauna å trekke fra, og gjennom spillet møter du garantert flere varianter enn du kan navngi. Noen av dem er ikke større enn avataren din, mens andre er så gigantiske at det tar et helt brett å utslette dem. Blodet deres er prosjektiler, og årelatingen er flittig utført av Caves fremste eksperter. Gjennom fem brett som alle er unnagjort på ca. fem minutter undres du over hva de skal finne på neste gang i underholdningens navn, og aldri blir du skuffet.
Den åpenbare svakheten i Caves tilnærming til iOS-plattformen, og spillmediet for øvrig, har alltid vært lengden på spillene deres. Hvordan forsvarer man å bruke penger på et spill som er over på en halvtime? Svaret? Det er ikke det.
Der Caves tidligere forsøk på iOS ikke har vært balansert med mainstreamen i tankene, tar Bug Princess flere skritt i riktig retning. Det kanskje viktigste er at Bug Princess i førstningen ikke lar deg bruke continues. Du har en sjanse til å komme deg gjennom brettene. For lite, sier du? Her kommer vanskelighetsgradene inn.
Bug Princess har fire vanskelighetsgrader, der den første er en passende utfordring for nybegynneren og den siste gir hvem som helst noe å strekke seg etter. Disse er tilgjengelig fra første sekund.
Om du likevel sliter finnes det håp. Gjennom å spille Bug Princess låser du opp continues som gir deg en ny sjanse der det glapp når du slipper opp for liv på bekostning av å starte poengfangsten på nytt. Dette fører til at du utfordres uten å begrenses. Sjansen for å komme seg gjennom spillet blir større og større for hver gang du spiller, ikke bare fordi du blir bedre, men fordi Cave premierer spilling med flere sjanser.
Som kompromiss er dette en utmerket og utspekulert løsning på konflikten mellom skyterens elitistiske natur som poengspill og kravet om å få innhold for pengene. Men Caves tilnærming til Continues er ikke det eneste grepet i Bug Princess som inviterer deg til å lære deg spillet uansett hvilket nivå du befinner deg på.
Og de andre virkemidlene er enda mer subtile. La oss se på bomben, skyterens eget bordduktriks. Når du bomber tømmer du skjermen for fiender og prosjektiler, en vital taktikk for å komme deg ut av trange situasjoner, men i tilgjengelighetens navn er Bug Princess slik at om du blir truffet av et skudd og har bomber til overs, aktiveres en bombe. Men for dette betaler du en ganske brutal pris: Du mister alle oppsamlede bomber.
Slik håper Cave å lære spilleren å selv bruke bomber. Man ser deres bruksområde, man lærer at de kan bety forskjellen på liv og død, men man lærer også at det er bedre å lære seg å bruke dem selv enn å la maskinen ta seg av distribusjonen. Som grep er dette uhyre vellykket. Du får støttehjul som forteller deg at du blir bedre av å fjerne dem.
Når du fullfører Bug Princess låser du opp en ny modus, Manic, og når du klarer Manic, låser du opp enda en modus, Ultra. Hver modus utvikler poengspillet, øker kulemengden, og gjør deg bedre. Også her framstår Bug Princess som innovativt, en reise mot de virkelig store poengsummene som tar deg mot toppen av poenglistene. Cave har også inkludert prestasjonspoeng som lærer deg om spillet og dets vanskelighetsgrad, taktikker og progresjonskurve, og sammen gjør disse Bug Princess til Caves mest tilgjengelige spill til dags dato.
De har alltid vært mestrene innenfor sin sjanger. Nå er det endelig din tur å oppleve Cave på sitt mest inkluderende.
Bug Princess koster 35 kroner på iTunes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar