Trainyard. Det er ikke ofte man møter på et spill som redefinerer forholdet mellom kronasjer og innhold, men Matt Rixs mesterlige puslebaserte gåteløsespill gjør faktisk det. For seks kroner, eller ingenting hvis du tar til takke med den såkalte EX-versjonen, får du det beste puslespillet på denne siden av Slitherlink.
Oppgaven er enkel: Gjennom å plassere skinner skal du føre tog fra start til mål. Som mange av de beste spillene tar Trainyard et umiddelbart relaterbart konsept og bygger en ny form for logikk rundt det. Det gir ikke mening som skinnesimulator, men som oppgave, togene tøffer rundt uten at du kan påvirke dem når de først setter i gang, men før det er det iherdig planlegging som gjelder.
Trainyard gir deg et rutenett og en serie stasjoner( eller lagerbygninger). Hver rute kan romme to skinner som veksler hver gang du kjører over dem, og ved hjelp av disse begrensede reglene skal du løse oppgaver som blir stadig vanskeligere der målet er, vel, målet er egentlig at det skal se bra ut. Det finnes ingen annen autoritet enn spilleren selv og poengene han sanker, som igjen låser opp nye gåter. Det finnes ingen autoritet i form av en historie, bare en serie oppgaver med kreative navn delt inn i "byer."
Før du kommer i gang er spillet for forklarende. Du blir behørig opplært i spillets luner, som raskt viser seg å være fargebaserte (selv om det finnes en estetikk for fargeblinde). Tog skal blandes, de skal males på malestasjoner, de skal deles på delestasjoner og de skal hjem.
Dette burde vært vanskelig, men Matt Rix lykkes i å gjøre det selvforklarende og intuitivt. Alt du trenger å kunne for å mestre Trainyard er logikk og grunnleggende fargelære, og mangler du en av disse, vil Trainyard lære deg hva du trenger å vite forholdsvis raskt. Det er ikke lær eller dø som i de fleste spill, men prøv og feil.
Trainyard åpner dermed ikke særlig interessant men utvikler seg raskt til en øvelse i å tolke et spillrom og virkemidlene du har til rådighet, og sette dem sammen til et hele. Og når jeg sier "tolke" mener jeg at du bygger dine egne løsninger, overkompliserte eller enkle, og at du har muligheten til å dele dem.
En fasit finnes ikke, iallfall ikke i begynnelsen. Idet oppgavene blir vanskelige blir mulighetene færre, men du kan fortsatt improvisere deg fram til løsninger. Det er ingen som forteller deg hva du kan og ikke kan bygge. Som i Armadillo's Run, om enn ikke i like stor grad, kan du bygge din egen bane og tilfreds fryde deg over at du har oppnådd noe nesten helt på egen hånd. Trainyard føles som Minecraft uten alt dilldallet rundt ressurssanking, du skaper ditt produkt med begrensede virkemidler og fryder deg over at det fungerer eller ergrer deg over at det ikke gjør det.
En vanskelig bane på Trainyard forholder seg omtrent slik: Du begynner med å plassere noen skinner som fører togene mot sitt endelige mål, tester reisverket, analyserer resultatet. Du improviserer, gjør ørsmå forandringer og tester igjen. Denne prosessen kan foregå flerfoldige ganger, der du forhåpentligvis vil komme nærmere en vellykket løsning, eller du innser at du har kludret det til for deg selv og ganske enkelt rister på iPhonen din for å slette alt av skinner.
Fordi en smart Trainyard-spiller kan løse gåter på minutter, og alle føler seg smarte når de spiller, blir hver bane en lett overkommelig bolk. Trainyard har ikke den typiske "en bane mer"-følelsen fordi stoltheten ved å klare en spesielt lumsk gåte er for stor. Vil du dele den gjennom sosiale medier? Vil du fryde deg over din egen kreasjons effektivitet og se banen spilles av noen ganger bare på skøy? Eller vil du ganske enkelt komme deg tilbake til arbeid, sove eller ha sex? Trainyard er et spill mellom alle anledninger.
Det eneste ankepunktet mot Trainyard er hvordan du gjennom å tegne skinner med fingrene lett ender opp med å tegne feil. iPhone-skjermen er akkurat litt for liten til at dette går smertefritt, men samtidig er det å streke med fingrene så umiddelbart tilfredsstillende at manglende fingerpresisjon aldri kommer i veien for den rendyrkede gleden spillet gir deg når det fungerer, og det gjør det tross alt mesteparten av tiden.
Trainyard er sannsynligvis det beste spillet på iOS, og kan kjøpes for seks kroner. Hvis du er en grådig bastard, kan du laste ned den mindre kompliserte EX-versjonen gratis og forstå hva spilling handler om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar